fredag 25. november 2016

Tradisjonsbakst knyttet til julehøytid

På samlingen vi hadde 17.-18. november lagde vi takkebakst knyttet til julehøytiden. Vi fikk prøve å lage både lefser og flatbrød. I tillegg til søst fra Sunnmøre som vi hadde som tilbehør. I etterkant av samlingen, fikk vi i oppgave å lage to produkter der hovedingrediensen skulle være mel. Det ene produktet skulle være enten lefser eller flatbrød og det andre skulle være tradisjonsbakst knyttet til julehøytider. Jeg valgte å lage tjukklefser og kanelstenger. Tykklefser har jeg ikke laget før så det blir spennende å se om jeg får det til. 


Korn:

Korn har vært samlet og brukt siden eldre steinalder, 12 000 - 10 000 år.f.Kr. Den aller første kornhøstingen var i Tyrkia (Kurdistan, Syria og Irak) <<Den fruktbare halvmåne>>. Fra 10 000 - 
8 000 f.Kr startet folk å dyrke sitt eget korn, og menneskene ble bofaste. De vernet om sine avlinger, og startet også med husdyrhold. Folk begynte å vandre og tok kornet med seg. Der kornet vokste, etablerte de seg. Brødhvete, med gode bake egenskaper på grunn av stort innhold av glutenprotein, var trolig en mutasjon mellom tokorn og bukkekorn, som ble til hvete. Hvetekornet ga rikdom, makt og klasseskille. Det ble brukt som lønn, men også som betaling av leie av jorda til kongen (skatt). Både mais, ris, hvete, rug, havre, bygg, spelt, hirse og mange andre typer kalles korn. (Bjørnstad, Å. 2005)


Lefser:

Lefse eller kling er en stor del av norske mattradisjoner. Det finnes mange oppskrifter på lefser og alle har sin favoritt. Det er ingen fasit på hva en lefse egentlig er. En lefse kan lages av poteter eller hvetemel - eller begge deler. Den kan serveres med salt pålegg, som tilbehør til middagen eller med sukker og kanel som dessert. Den kan være i ulike former og størrelser. Lefser er kanskje aller best når de er ferske og nytes gjerne til kaffen.

De fleste av oss kjøper ferdigstekte og smurte lefser i butikken. De er ikke så mange som lager egne lefser hjemme lengre, slik det gjorde før i tiden. Det var nemlig bakstekjerringene som hadde ansvar for å lage både flatbrød og lefser for å sikre bygdas forråd i gamle dager. Lefser var opprinnelig festmat og ble brukt til de store anledningene som jul og bryllup. Flatbrødet var derimot hverdagsbrødet i gamle dager.

På Østlandet er lefse oftest det samme som lompe, altså en tynn potetkake som fylles med pølser eller annen salt mat. På Vestlandet og i Nord-Norge brukes lefser oftere om søte, tynne hvetekaker, som gjerne fylles med smør og sukker eller brunost - disse lefsene blir også kalt kling, lems eller klenning.

Klining av lefser vil si at man smører halvstekte lefser med en blanding av enten egg og melk eller smør og sukker, slik at de blir myke. Etterpå steker man lefsene ferdig.

Forløperen til lefsa var braudisken, som betyr <<brødtallerken>> - det var en flat kake på ca. 30 cm som var laget av mel, salt og vann og ble stekt på en stor stein. Brødet ble sener brukt som en tallerken man la fisk eller kjøtt oppå.

<<Vestlandslefsa>> som jeg nevnte tidligere er kanskje Norges mest berømte lefse. Det var Inger Bøe fra Os som stekte den første Vestlandslefsa, og sønnen hennes startet fabrikkproduksjon av lefsa i 1959. Vestlandslefsa ble produsert på Vestlandet fram til 2012, da ble produksjonen flyttet til Lierne i Trøndelag. Lefsa har beholdt det opprinnelige navnet selv om produksjonen ble flyttet.

Folk tror at lefsa rett og slett ble til av praktiske årsaker. Da kvernhusene kom i bruk på 1200-tallet, fikk man tilgang på store mengder malt mel, som måtte oppbevares. Det var mye lettere å oppbevare store, tynne flak med flatt brød enn store sekker med mel - når man spiste flatbrød dynket i vann, kalte man det lefse. Før i tiden var det vanlig å la takken ligge over åpen ild, i dag finnes de takker som bare trenger å kobles til strøm. På en takke kan man steke lefser, flatbrød, sveler, lapper og pannekaker.

På 1800-tallet kom poteten til Norge og man begynte å lage lefser av knuste poteter. Det var mye lettere å dyrke poteter enn hvete siden landskapet ikke var så godt egnet til hvete. (www.godt.no/#!/artikkel/23588045/ti-ting-du-kanskje-ikke-visste-om-lefse)


Tykklefse:

Oddlaugs lefser (famileoppskrift fra gamle tante til pappa)

3 dl kefir
3 dl smelta smør (jeg brukte meierismør)
3 dl søt melk (jeg brukte h-melk)
1 dl farin 
1 dl lys sirup
2 ts natron oppløst i 1 ss eddik 7%
4 ts bakepulver
3 egg pisket sammen
1.3 kg hvetemel

(alt bør ha romtemperatur)

Fremgangsmåte:

1. Pisk egg og farin sammen.
2. Tilsett resten av ingrediensene. (Jeg brukte kjøkkenmaskin for å elte deigen)
3. Arbeid deigen lett sammen (deigen skal være løs)
4. Del opp i emner (bruk gjerne vekt for å få samme størrelse på lefsene)
5. Legg emnene på mjøla brett med plast over.
6. Bruk mye mel under kjevling (jeg hadde ikke behov for å bruke så mye mel)
7. Skjær ut med frokosttallerken eller lag dem ved hjelp av øyemål
8. Stekes så på takke ca. 2 min på hver side, bruk gjerne styrke 6-7 på takken
9. Legg de ferdigstekte lefsene på rist dekket med håndkle
10. Smør lefsene når det har blitt kalde 


Oddlaugs fyll:

1 pk soft margarin
1 pk melis
1/4 l rømme (alt etter lyst og smak)

Fyllet jeg brukte:

300 g smør 
1 pk melis
1 dl rømme (brukte seterrømme)
4 ss kanel
5 ss sukker

1.Pisk sammen smør, melis og rømme til det har fått en fin hvit farge. 
2. Smør ønsket lag på lefsene og legg dem dobbelt.
3. Skjær lefsene i trekanter og pakke dem inn i matpapir og brødpose og sett dem i fryseren.


Jeg laget to forskjellige fyll, fordi jeg ville teste ut hva som var best. Det andre fyllet jeg lagde besto av det samme som oppskriften over bortsett fra at jeg tilsatte 1 ss nugatti air. Jeg synes den smakte veldig godt.

Bildet oppe til venstre har jeg pisket sammen egg og sukker.
På bildet ved siden av er smeltet smør.
Bildet under er natron oppløst i eddik.
Foto: Kristine Møller Furland

Deigen, emnene blir delt opp på ca.100 gram og
nederste på bildet ser dere de ferdig emnene klare til kjevling.
Foto: Kristine Møller Furland

Kjevling av lefser pågang.
Brukte en lefse-pinne til å frakte lefsene over på takken.
Foto: Kristine Møller Furland
Lefsene blir forsiktig rullet ut ved hjelp av lefse-pinne.
På bildet ved siden av brukte jeg en tynn stekespade til å snu lefsene med.
Det nederste bildet viser lefser som holder på å bli stekt.
Foto: Kristine Møller Furland

Ferdig stekte tykklefser i stablet sammen.
Foto: Kristine Møller Furland

Bildet til venstre er fyllet uten tilsatt nugatti air. Dere ser kanskje forskjellen på fargen kremene har. Nederste bildet viser ferdig smurt lefse. (Smurt med en liten plast kniv)
Foto: Kristine Møller Furland
Ferdig smurt lefse, lagt dobbelt og deretter delt i biter.
Foto: Kristine Møller Furland

Lefsene blir pakket inn i bakepapir, 12 lefser i en pose. På bildet til høyre ser dere
        hvordan jeg la lefsene når jeg pakket dem inn.
Ferdig pakket lefser som er klar til å fryses ned.
Foto: Kristine Møller Furland


Tradisjonell julebakst:

Julekaker hører med til julen. Å ha en bake dag i førjulstiden, er en hyggelig måte å føre tradisjonen videre på. Det vi forbinder med julekaker i dag er småkaker som er laget av blant annet smør, sukker, egg og mel. Tørre kaker holder seg lengre. Denne tradisjonen kom til Norge fra utlandet, men det er ikke en særlig gammel tradisjon. På 1800-tallet var det vanlig å bake vørterkake til jul. De ble laget av rugmel, sirup og vørteren fra ølbryggingen. Hvilke sorter som bakes til jul, kan være forskjellig - både geografisk og fra familie til familie. Når det kommer til julebakst blir det ofte nevnt <<de syv slag>>. Hva som er de syv slagene varierer. (www.mat.no/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-14-Mat-som-tradisjons-baerer
Syv var et lykketall så derfor måtte man før i tiden lage syv slag i kakeboksene. (www.matprat.no/julemat/julekaker/t/artikler/tradisjon/alle-sju-slaga1/)
Syv slag til jul: sandkaker, bordstabelbakkels, goro, sirupssnipper, rosettbakkels, hjortetakk og fattigmann. (www.tine.no/oppskrifter/sesong-og-tema/de-sju-slagene)


Kanelstenger ca. 30 stk:

Oppskrift lillebroren min fikk med seg hjem fra mat og helse timen (barnetrinnet)

200 g smør
100 g melis

- Rør smør og sukker hvitt.

300 g hvetemel
1 eggeplomme

- Arbeid inn hvetemelet og eggeplommen til en deig.
  Trill deigen i pølser, del de i ca. 6 cm lange pinner.

2 ss sukker
1 ss kanel

- Rull pinnene forsiktig i sukker og kanelblandingen.
  Stekes i ca. 12 minutter på 180 grader midt i ovnen.


Rørt smør og sukker hvitt. Skal så tilsette hvetemel og eggeplommen.
Foto: Kristine Møller Furland

Mamma i aksjon med å trille deigen og rulle pinnene i eggehvite blandingen, for deretter
å rulle dem i forsiktig i sukker og kanelblandingen.
Foto: Kristine Møller Furland.


Pinnene blir lagt på stekebrett dekket med bakepapir. Settes så midt i ovnen.
Nederste bildet viser ferdig stekte kanelstenger.
Foto: Kristine Møller Furland


Vurdering av produktene:

Begge produktene jeg lagde ble vellykket. Tjukklefsene var ikke så vanskelig å lage som jeg hadde trodd. Det gikk greit når jeg hadde fått til teknikken. Jeg fikk til sammen 29 emner av oppskriften. To av emnene ble på under 100 gram, de ble litt små men for min del gjorde det ingenting. Smøringen og pakkingen av lefsene gikk også veldig bra. Noen i familien min fikk også smake på de ferdigsmurte lefsene og synes at de virkelig var gode. Jeg er ganske fornøyd selv med tanke på at jeg ikke har laget tykklefser før. Kanelstengene var ikke så lett å lage som man kanskje skulle tro. Deigen ble veldig smuldrete og porøs, det var nesten umulig å trille ut pølser av den. I selve oppskriften sto de at man skulle bruke 300 g smør men jeg kuttet ned til 200 g. Jeg har heller ikke lagd kanelstenger før, disse ble vellykket selv om det tok en stund å forme dem. 
De å oppbevare lefsene var ikke så lett å finne ut av, siden vi ikke fikk lov til å oppbevare dem kjølig eller ved frysing. Jeg valgte derfor å satse på å legge dem innpakket i en tett kakeboks. Kanelstengene er oppbevart i en tett kakeboks. Lefsene som jeg skal levere inn blir ikke smurt, siden de ikke holder seg til de skal bli levert inn.

Tips:
- Anbefaler ikke å rulle kanelstengene i eggehvite og deretter i sukker og kanelblandingen. (kanelstengene fikk mye sukkerlag rundt seg og de smakte mest sukker)
- Du må ha god tid og være tålmodig, visst du skal lage kanelstenger


Litteraturliste:

Bjørnstad, Å. (2005). Korn- frå steinalder til genalder. Oslo:Landbruksforlaget

Godt.no. Ti ting du kanskje ikke visste om lefse (hentet 25.11.16) 

Mat.no. Mat som tradisjonsbærer (hentet 25.11.16) 

Matprat.no. Alle sju slaga (hentet 25.11.16)

Tine.no De sju slagene (hentet 25.11.16) 

Foto: Kristine Møller Furland







torsdag 27. oktober 2016

Slakting, partering og konservering

På tredje MKK-samling lørdag 22.oktober, dro vi å besøkte Nilsgården i Barstadvika, hos Nils og Eli Romestrand. Denne dagen hadde vi slakting som tema og vi fikk ta del i slakteprosessen av tre lam. Dyrene ble avlivet med skytemaske, tappet ut blod og flådd før innmaten ble tatt ut og slaktet ble hengt opp. Vi fikk med oss hele prosessen fra avliving, røring av blod, slakting, partering og konservering.


  Demonstrasjon av flåing av lam.
 Foto: Kristine Møller Furland

Slaktingen bør foregå så rolig som mulig for et best mulig resultat. Stressende dyr gir seigt kjøtt, dette har noe med muskelaktivitet å gjøre.  


Her kan dere se ett bilde av innvollene og leveren til lammet som Nils holder opp.
Foto: Kristine Møller Furland


Produksjon av mør

Nils viste oss hvordan man parterer en lammeskrott. Metoden han brukte kalte han for bondepartering. Man deler ryggstykket fra ribbene, slik at ryggstykket og nakken blir igjen for seg selv.

Eli hadde med seg ferdig mørdeig som vi fikk prøve å lage mør av, både med Kenwood kjøkkenmaskin og håndkvern. Det gikk raskest å lage mør ved bruk av håndkvern.


    Mør og blodpannekaker.
Foto: Kristine Møller Furland

Dagen ble avsluttet på Grendahuset i Barstadvika der fikk vi se hvordan man parterer og saltet lam. Til slutt så fikk vi smake smalahovud (også kalt sauehaud), blodpannekaker med mye godt tilbehør som Eli hadde laget til oss. Dette var en veldig lærerik og spennende dag!


Salt som konserveringsmetode

Med salting forstår vi en metode der et produkt tilføres salt på en slik måte at saltet trekker inn og binder til seg de frie vannmolekylene. Dermed senkes vann aktiviteten til et nivå som er ugunstig for vekst av matvareforgiftende og infeksjonsfremkallende mikroorganismer. (Innli, K.E., Helmersen, H. 1994)

Salting blir brukt fordi man ønsker en smaksendring, lengre tidsbruk og en rød farge som holder ved koking. Metoden jeg brukte var tørrsalting som går ut på at man gnir produktet inn med salt og legger det i en plast balje med salt mellom lagene. Brukes gjerne grovsalt i bunnen av baljen. Produktet taper vekt ved at det svettes ut væske på grunn av osmose. Tørrsalting brukes der man ønsker å trekke vann ut av produktet, som spekevarer og produkter som skal tørkes. (Innli, K.E., Helmersen, H. 1994)

Tørking som konserveringsmetode

Tørking er sannsynligvis verdens eldste konserveringsmetode. Ifølge Riddervold (1993) kan man anta at tørking av fisk har vært i bruk i mer enn 40 000 år. 
Formålet med tørking er å trekke ut fuktighet fra matvaren slik at vannaktiviteten kommer under den kritiske grensen som skal hindre veksten av mikroorganismer. (Riddervold). Ytre faktorer som temperatur, luftfuktighet og lufthastighet spiller en viktig rolle for sluttresultatet. Luftfuktigheten og lufthastigheten avgjør hvor raskt fuktigheten fra matvaren blir fjernet. En frisk og tørr vind vil gjøre at vannet fordamper fra matvaren straks og blir fjernet av vinden, noe som øker hastigheten på tørkingsprosessen.

Klima spiller en viktig rolle ved tørking av matvarer, og derfor er det ikke alle områder på jorden som har gunstige forhold for denne konserveringsmetoden.

Tørkede matvarer bør bli oppbevart på en tørr og kjølig plass. Det man må være obs på er at mugg kan oppstå under oppbevaring.

Konservering av lammelår 

Jeg valgte å konservere ett fryst lammelår og lage fenalår av dette. Jeg valgte dette fordi jeg ville prøve å se om jeg kunne klare det. Det var også inspirerende å se på når læreren min Erik skulle salte lammelåret som vi skal bruk på en senere samling. Jeg fikk inspirasjon derfra til å prøve å lage fenalår selv.


  Utstyret jeg brukte.
Foto: Kristine Møller Furland

Dette trenger du for å lage fenalår (ved bruk av tørrsalting)

Lammelår
Grovt havsalt
Fint salt med jod/eller uten
En stor balje
Aluminiumsfolie
Skarp kniv
Saks
Skjærefjøl
Kjøleplass til å oppbevare kjøttet
Egnet plass til å henge opp låret til tørk

Jeg valgte å lage fenalår av ett fryst lammelår fra Gilde. Det som er viktig å huske på når man bruker fryst lår til fenalårproduksjon er å la låret tine sakte opp i kjøleskap, fordi da unngår vi at for mye av kjøttsaften sprenges ut. (Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OFEK), s.a). 

Etter at kjøttet tinet en dag, tok jeg det frem og klippet løs plasten før jeg kunne sette i gang med å tørke låret. Videre masserte/presset jeg ut blodrester fra lårpulsen for å bedre holdbarheten på det endelige produktet. Som dere kan se på bildet nedenfor så gjør man dette ved å bruke tomlene til å massere/presse fra knoken og fremover mot enden på låret 2-3 ganger. (OFEK, s.a).

Her prøver jeg å massere/presse ut blodrester fra lårpulsen.
Foto: Kristine Møller Furland



Det neste jeg gjorde var å skjære ett snitt inn mot benet for at det skulle bli en jevnere saltfordeling i kjøttet. I tillegg til dette er pH-verdien ved benhinnene litt høyere, det medfører at det er større sannsynligheten for fremvekst av mikroorganismer. (Riddervold & Berg 2004)

Prøver å skjære ett snitt inn mot benet av låret.
Foto: Kristine Møller Furland




Sånn da er låret klart for salting. Jeg valgte å bruke både grovt og fint salt. Det første jeg gjorde var å fylle opp bunnen av en plastbalje med noen cm grovt salt. Dette gjorde jeg for å unngå at låret blir liggende i en saltlake mot slutten av saltingen. Deretter begynte jeg å massere låret inn med fint salt. Jeg fylte også snittet med salt slik at saltfordelingen i låret blir bedre. Til slutt la jeg låret i baljen og dekket den med aluminiumsfolie.


Saltet lammelår.
Foto: Kristine Møller Furland




Vurdering av produktet

Jeg synes produktet så veldig bra ut rett etter jeg hadde fått saltet kjøttet. Nå har låret hengt til tørk hjemme i kjelleren i ca.1 uke og har fått en fin og fast overflate. Det er ennå en god stund igjen før fenalåret er ferdig. Men så langt i prosessen er jeg meget fornøyd. Så nå er det bare å vente å se hvordan utviklingen av låret kommer til å bli. Spennende prosess.



Litteraturliste:


Innli, K.E., Helmersen, H.(1994) Konserveringsmetoder. Kompendium i konservering. Volda: Høgskulen i Volda.


Opplysningskontoret for egg og kjøtt hentet 24.november 2016 fra www.matprat.no/matnyttig/metoder/salting-og-speking/salting-og-speking/


Riddervold, A. og Berg, P. (2004). Spekemat. Kompendium 1: Kompendium i konservering (s.36-51 og 55-65). Volda: Høgskulen i Volda.


Riddervold, A. (1993). Konservering av mat: tørking, røyking, salting, gjæring og sukkersylting. Oslo: Teknologisk forlag.


Foto: Kristine Møller Furland






torsdag 29. september 2016

Familiedag med matkultur på Haualeite

I forbindelse med forskningsdagene på Høgskolen i Volda, hadde vi som studere mat,kultur og konservering i oppgave å arrangere en familiedag på Haualeite. Volda bygdetun er en enhet i Stiftelsen Sunnmøre Museum. Vi studentene fikk i oppgave å arrangere ett matverksted, hvor besøkende i alle aldersgrupper kunne få lære mer om norsk matkultur og smake på ulike produkt.

Anna og jeg var på gruppe, og vi bestemte oss for å lage potetkaker, som er en gammel norsk tradisjonsbakst. Målet vårt var å formidle historien om poteter, fortelle litt om potetkaker og lære de besøkende om hvordan man enkelt kan lage potetkaker og steke dem selv på takke.



Her er stasjonen vår. På bildet ser du meg og Anna.
Foto: Nina Hustad




Forarbeid:

Vi laget potetkaker med hvetemel på skolekjøkkenet to dager i forkant. Vi valgte å bruke potetsorten Asterix og kun hvetemel i deigen. Grunnen til dette var at vi hadde lest at noen andre hadde hatt god erfaring ved å bruke disse produktene sammen. Potetkaker kan serveres med sirup eller smør og sukker. Vi valgte å kun ta smør og sukker, på grunn av at sirup kan bli vel klissete i et hus uten tilgang på såpe og vann.

Vi laget et lite oppskriftsark til de besøkende. Vi tok også kontakt med Bama for mulig sponsing av potetsorter. De kunne dessverre ikke hjelpe oss, men de ønsket oss lykke til med arrangementet. Derfor ble det ingen utstilling av potetsorter på vår stasjon. Jeg så ikke på dette som noe problem siden mange av de besøkende tok med seg oppskrifter og leste fakta-arket vi hadde lagt på det samme bordet som oppskriftene.

Oppskrift til utdeling.
Foto: Kristine Møller Furland


Kort informasjon om poteten:

Poteten stammer fra Andesfjellene i Sør-Amerika og er en rotfrukt som blir brukt til matlaging i mange land. Poteten inneholder mye C-vitamin, som bidrar til at vi får dekket noe av vårt vitamin behov. Ellers så er poteten veldig næringsrik og inneholder både vitaminer og næringsstoffer. Det finnes mange ulike potet-sorter i verden. De ti mest dyrkede her i landet er Beate, Saturna, Pimpernel, Kerrs Pink, Laila, Troll, Rutt, Peik, Folva, Asterix, Bruse og Mandel. I verdens potetproduksjon benyttes det tusener av ulike sorter. Poteten kom ikke til Europa før 1500 tallet av spanske erobrere. Det ble ikke vanlig med dyrking av poteter før 1750 og det ble dyrket på åkerland fra 1760 årene.Poteten var og er en viktig ressurs for mennesker verden over, dette er fordi den kan brukes til så mye og har mange fordeler. Potetkake eller lompe ble ofte laget av potet rester fra middagen. Dette var en bra måte å bli kvitt rester på og det smakte godt.

Gjennomføring av familiedagen på Volda Bygdetun:

I forkant av familiedagen valgte vi å lage 2x2 kg potetkake deig på skolekjøkkenet og tok også med egne utstyr til utbaking og dekorering. Vi hadde fått tildelt huset Kornbergstova som var et stort hus med plass til mange besøkende. Vi så på dette som en fordel, siden vi tenkte at det kom til å komme mange folk innom vår stasjon. Det var mange besøkende som ville lage sin egen potetkake, og vi hadde tatt med Norgesglassringer som utstikkere. Disse var enkle å bruke for alle, og det ble plass til mange smaksprøver på takken samtidig. 

Bilde av meg hvor jeg steker potetkaker.
Foto: Anna Elise Dybvik

På bildet ser man noen ivrige barn som trykker ut noen potetkaker.
Foto: Anna Elise Dybvik

Her ser dere både de besøkende og meg i arbeid.
Foto: Anna Elise Dybvik

Vi kjevlet ut deigen, og lot de besøkene stikke ut kakene selv. Dettte gjorde tidspresset og kø-dannelsen mindre, og alle fikk en positiv opplevelse med å lage sin egen kake. Barna var mest ivrige, de voksne prøvde ikke å lage men tok seg gjerne en smaksprøve eller to. Smør og sukker stod på eget bord til selvforsyning. Vi hadde også laget faktark om historien til poteten og oppskriftsark som de besøkende kunne ta med seg hjem. Mange voksne og eldre mintes potetkaker fra sin barndom. Mengden med deigen var passelig. dette trolig på grunn at vi valgte å lage små potetkaker. Flere av barna var innom stasjonen vår flere ganger og spurte om å få lage flere kaker, og det fikk de.

Oppsummering og erfaringer som kan brukes til neste års familiedag:

Det var en svært positiv dag med god respons fra de besøkende. Potetkakene falt virkelig i smak. Potetkaker kan folk lage hjemme uten store anstrengelser. Vi tror at en sånn positiv aktivitet kan føre til at folk øker forbruket sitt litt av poteter i form av hjemmelagde potetkaker og lomper. Mange tok med seg oppskriftsark hjem. Men vi hadde nåkk skrevet ut litt for mange kopier enn hva vi trengte. Jeg trodde det ville være mange som ville ha oppskrift men var ikke så mange som jeg hadde trodd. Ellers så kan jeg si at deigen vi lagde ble ganske seig. Jeg tror kanskje at det kan ha noe med at vi brukte asterix istedenfor en annen type potet. Det kan jo også ha noe med hvilken type mel man bruker. En annen ting kan være at deigen sto på kjøling en dag i forkant. Jeg har ingen klar konklusjon på hvorfor deigen ble så seig. Det var noen besøkende som sa til oss at deigen skulle være så seig som den vår var, men jeg har lest litt på nette at det er litt forskjellig hva folk mener om dette.

Noen erfaringer etter familiedagen:
-Ta bilder i forkant før besøkende kommer
-Knapt med tid til å få sett andres poster
-Bruk voksduk som bakeunderlag, letter både utbaking og oppryddingen (Vi brukte dette)
-Bruke Norgesglassringer som utstikkere
-Vær klar i huset i god tid i forkant
-Ha med mye hvetemel (lurt visst deigen blir veldig seig)


Oppskrift på potetkaker hentet fra mammas heimkunnskapsbok:

Ingredienser:
1 kg kokt potet
1/2 ts salt 
3 dl hvetemel eller rugmel
Stekes på tørr takke eller stekepanne

Fremgangsmåte: Lag potetmos: potetene kokes, avkjøles og skrelles og males på kjøttkvern to ganger til potetmos.Har du ikke kjøttkvern kan du bruke en potetmoser istedenfor. Begge deler funker like bra. Deretter tilsetter du mel litt om gangen og saltet.Spar litt av hvetemelet til utbaking. Legg de ferdige kakene til avkjøling under noen rene kjøkkenhåndklær. Serveres gjerne med smør og sukker.

Litteraturliste:

bama.no (hentet 15/9 2016) http://www.bama.no/poteter/

bama.no (hentet 21/9 2016) https://bama.no/storkjokken/artikkelark/ta-en-potet/

Hernes. S og Harman B. (2000). Poteter. 1:Mat,Kultur og Helse (s.184-185)

matoppskrift.no (hentet 21/9 2016) www.matoppskrift.no/artikkel/Lompe-eller-potetkake


snl.no (hentet 15/9 2016) https://snl.no/potet

Foto: Anna Elise Dybvik, Kristine Møller Furland og Nina Hustad






fredag 26. august 2016

Saft og sylting

Den første skolesamlingen i studiet "Mat, Kultur og Konservering" jobbet vi med konservering av frukt, bær og grønnsaker. Det ble laget både saft,syltetøy, sylta grønnsaker, hermetisert frukt og tørket frukt. En fin samling bestående av ulike typer produkt. Oppgaven vi fikk besto av å konservere to hjemmelagde produkter. Det var ikke så lett å finne ut hva jeg skulle lage, men etter litt betenkningstid fant jeg ut av det. Jeg bestemte meg for å lage ripssaft og bringebær-ripssyltetøy. Grunnen til dette er at jeg liker veldig godt rips og bringebær og tenkte at det kunne bli spennende å lage noe av disse bærene.

Det er som regel alltid kjekt å lage/prøve noe nytt! Denne gangen var det ingen unntak. Etter noen timer med kaos på kjøkkenet ble det til slutt et meget godt slutt resultat. Nemlig bedre enn jeg hadde forventet meg. Det er ikke vanskelig å lage dette hjemme. Litt arbeid var det men ved at man lager syltetøy selv så kan man regulere mengden med sukker etter egen smak. En annen ting er at du også kan ta i mye mer bær enn de glassene som står i butikken.


Hva er konservering?

Man har i lang tid vært avhengig av å bruke sesongbasert frukt-og grønt, og for å sikre seg mat resten av året måtte man konservere produktene. Vi har i lang tid, uten å forstå hvorfor brukt ulike konserveringsmetoder. Menneskene forsto at de forhindret maten i å bli fordrevet, men ikke hvorfor. I dag er det vitenskapen som ligger bak. Man vet at ulike miljøforhold påvirker matvaren: vann,surhet,oksygen og temperatur. Gjær, mugg, bakterier og enzymer trives godt under ulike forhold, og ved å ha kontroll på veksten av disse, kan man konservere en matvare, og forhindre at den blir dårlig (Riddervold, A.1996).
Jeg utførte det som blir kalt halv-konservering. Det vil si å varmebehandle ett produkt under 100 grader, for å så tilsette syltepulver eller andre konserveringsmiddel for å øke holdbarheten til produktet (Riddervold, A.1996).

For å forsikre seg om at glassene er tette er det viktig å skru lokket godt på og snu glassene opp ned. Da vil det skapes ett trykk inni glasset og de vil bli tett. Her vil man fort kunne se om glassene ikke er tette – da må man gjøre noen tiltak visst ikke så vil produktet ikke greie å holde seg lenge. La glassene stå på kjøkkenbenken til det har blitt kalde før du setter dem i kjøleskapet.

På bildet ser du en saftkoker som er det utstyret man bruker for å lage saft.
Foto: 
Kristine Møller Furland


Ripssaft

Fremgangsmåten på dampkoking av saft er at man først fyller den opp enten med bær eller frukt. Deretter fyller du vann i en kjele som skal stå under dampkokeren. Det som er viktig å huske på er at du ikke skal røre bærene/frukten, det skal kun dampe. Det er nemlig slik vi får den beste saften. Det finnes mange ulike oppskrifter på nettet over ripssaft. Jeg fant en som passet perfekt til saften jeg skulle lage.

1 kg rips
200 g sukker
Mye vann (til kjelen under dampkokeren)

Det første man bør gjøre er å vaske flaskene man har tenkt å bruke, slik at det er rene. Når du har gjort dette setter du på ovnen til 100 grader og setter en rist i midten av ovnen. Flaskene skal så inn i ovnen og ligge der til du skal fylle dem med saft. Det er viktig å huske å ta av korkene på flaskene og putte dem i en kasserolle med kokende vann. Dette er for å forsikre at de blir mest mulig rene.

Skyll ripsbærene og kast stygge bær. Ha ripsbærene og vannet over i en saftkoker og kok til bærene er utkokt og saften trekt ut. La bærene dampe i inntil en time. (Du tenker kanskje hvorfor skal bærene dampes og ikke knuses, det er nemlig fordi ved å dampe bærene får man en mer nøytral og klar farge/smak på saften enn ved at man knuser bærene). Hell så saften over i en kjele. Tilsett sukker og gi safta et oppkok. Rør til alt sukkeret er oppløst. Smak deg gjerne frem når det kommer til mengden sukker mens du koker opp saften igjen. Finn så frem en trakt og sett en flaske under den. Jeg brukte en ause til å få saften opp i trakten. (Du kan gjerne bruke noe annet, så lenge du passer på at det er rent). Fyll på flasken og sett på korken (bruk gjerne et håndkle eller lignende slik at du ikke brenner deg). Når flaskene har kjølt seg ned kan du gjerne merke dem, og sette dem i et rom som er mørkt og kjølig.


Koking av ripssaft
Foto:
Kristine Møller Furland
Nyplukket rips, skal bli til saft
Foto:
Kristine Møller Furland
                 

    Bringebær-og ripssyltetøy

Snarkokt syltetøy. Forholdet mellom rips og bringebær kan varieres. Sukkermengden reguleres også dersom mengden av rips er større.

432 g hvit rips
507 g bringebær
2 ss Certo syltepulver (rød pose)
200 g sukker

Vask og rens bærene, kast de som er stygge. Vei opp bærene og ha dem i en kjele med lite vann og gi de ett raskt opp kok, helst under lokk. Alle bærene må bli gjennomkokt. Kok gjerne små porsjoner av gangen. (Det gjorde jeg). Kok bærene til de er gjennomkokt. Rør av og til. Etter ca. 8-10 min er bærene ferdig kokt, så tas sukkeret i. Rør godt og gi syltetøyet et nytt oppkok. Alt sukkeret må være oppløst. Fyll syltetøyet straks på rene, varme, glass. Fyll glassene helt fulle, slik at det blir minst mulig luft under lokket. Pass på at kanten er ren og lukk glassene. Under avkjølingen blir glassene hermetisk lukket.Sjekk gjerne om du har skrudd glassene godt igjen etterpå. Syltetøyet oppbevares mørkt og kjølig.

Prøvesmaking av sylte, for å sjekke sukkermengden.
Foto:
Kristine Møller Furland
Hvite rips og bringebær, blir snart til syltetøy.
Foto:
Kristine Møller Furland

Vurdering og evaluering


Begge produktene jeg lagde smakte kjempegodt, og jeg må si meg meget fornøyd med resultatet. Jeg opplevde denne prosessen som veldig lærerik. Jeg har kun brukt ferske bær under produksjon av saft og syltetøy. Jeg fant dessverre ut, etter at jeg hadde tatt sukkeret oppi bærene at jeg skulle blande Certo pulveret sammen med sukkeret. Jeg tok da bare og blandet konserveringsmiddelet, rett etter jeg hadde sukkeret oppi. Visst man bruker glass med skrulokk, så må man sjekke om glasset er tett ved å trykke ned lokket.

De ferdige produktene.
Foto:
Kristine Møller Furland




Til slutt så gjelder det å følge med på utviklingen av produktene og se hvordan de har forandret seg frem til innleveringen i november. Det blir spennende å se sluttresultatet av produktene mine.


Litteraturliste:


Riddervold, A. (1996). Fra tradisjon til vitenskap.1: Kompendium 1: Kompendium i konservering(s.1-14). Volda: Høgskulen i Volda.


Frukt.no Bringebær- og ripssyltetøy hentet 26.august fra www.frukt.no/oppskrifter/tilbehor/bringebar--og-ripssyltetoy/


Blogginnlegg om ripssaft hentet 26.august fra https://stineselvikvaag.com/2011/07/12/ripssaft


Foto: Kristine Møller Furland